Jeg skriver mye om Sverige. Mere enn jeg skulle ønske. Men det er ikke så rart: det skjer så mye i Sverige, som jeg ikke liker. I tillegg viser Sverige hvilken vei vi ikke bør gå.

Som dere vet så er det snart EU-parlamentsvalg, i alle EU-land, også i Sverige. Et av de partier som er med i valget er Sverigedemokraterna. Dette parti har i mange år blitt behandlet som spedalske i den svenske debatten. Man må nemlig ikke stille spørsmålstegn ved Sveriges asylpolitikk, eller ved flerkulturalismen. Det går ikke an i det svenske demokraturet. Jeg er glad at jeg kan kommentere dette fra Norge.

I det siste har flere postbud i Sverige nektet å dele ut valgmateriale fra Sverigedemokraterna. De mener at Sverigedemokraterna er et rasistisk parti, og derfor tar de seg retten å nekte å dele ut dette materiale. Postbudet må få lov til å mene hva han eller hun vil. Men et postbuds oppgave er å dele ut posten, uansett hva som er i posten. Postbud som ikke deler ut posten, bør få seg en annen jobb. Men disse postbud kan ikke sparkes fordi de nekter å dele ut denne post, det har fagforeningen ordnet. Jeg trodde i min enfold at arbeidsnekt er grunn til oppsielse, men tydeligvis ikke i Sverige. Vår gale bror i øst strikes again. Til å begynne med sa svenske Postens kommunikasjonssjef at ”Vi kan inte värdera de försändelser som kommer, det är inte vår uppgift”. Det hadde han helt rett i, og det forbauset meg mye at en så høyt oppsatt svenske viste at han hadde ryggrad. Det varte dog ikke særlig lenge. Nå har svenske Posten ombestemt seg, og kommer ikke lenger å dele ut valgmateriale hvis det bare er fra et parti, og det morsomme i historien, som alle som vet noe om Sverige vet, er at de øvrige partiene nekter å la sitt materiale bli delt ut samtidig som det fra Sverigedemokraterna. Demokrati, noen? Det ser dårlig ut med dette i Sverige.

På tale om demokrati og ytringsfrihet. Sverigedemokraterna hadde valgmøte på Stora torget i Karlstad nylig. Dette møte ble forstyrret av motdemonstranter som buet, og en av de kastet også egg. En kvinne ble mishandlet av motdemonstranter, foran sin syv år gamle sønn, som disse koselige svenske venstrefolka kalte ”horunge” (NB, jeg er ironisk når jeg kaller de koselige). En mann trosset dog motdemonstrantene, gjennom å stille seg blant de med et skilt med teksten ”Heja Jimmie”. Sverige trenger flere slike, tøffe menn og kvinner. Spesielt siden det virker som Vänsterpartiets ungdomsparti Ung Vänster organiserer denne slags motstand mot Sverigedemokraternas valgmøter. Ytringsfrihet er ikke for alle i sosialistenes verden.

Jeg tenkte avslutte med en litt morsom dansk historie. I Danmark ødela jo aktivister fra ytre venstreside første mai-feiringen i København forrige året. Selv om jeg ikke sympatiserer med danske Socialdemokraterne, så er det ikke til å stikke under en stol, at de da ble rammet av liknende metoder, som svensk venstreside har brukt imot Sverigedemokraterna. En av disse danske ”fløjteaktivistene” fikk nylig smake sin egen medisin i dansk TV. Da var det åpenbart ikke så ”sjovt” lenger. Eller, som det står i den hellige skrift: ”Det eit menneske sår, skal det òg hausta” (Gal 6:7).

 

Annonser