Kommunepolitikeren Thomas Martinsson, som tilhører Miljöpartiet, har skrevet i Göteborgs-Posten om hvorfor han mener at representanter fra Sverigedemokraterna ikke skal få besøke skoler i forbindelse med EU-parlaments- og riksdagsvalgene i Sverige i år. Martinsson mener, i korthet, at siden det fins sverigedemokrater som ikke respekterer de menneskelige rettighetene, og trekker frem religionsfriheten (noen sverigedemokrater i Göteborg har tydeligvis sagt noe fælt sant om islam), så skal ikke de få besøke skolene i Göteborg. Man må nemlig støtte alt som står i FN sin deklarasjon om de menneskelige rettighetene for å få lov til å besøke skolene. Vel, nå kaster Martinsson stein i glasshus. Hvordan er det med Vänsterpartiet, og deres relasjon til Sveriges voldsvenstre? Ut fra gårsdagens Uppdrag granskning på SVT forefaller det som at voldsromantikken har støtte også i Vänsterpartiets ungdomsparti Ung Vänster. Er det å støtte menneskerettighetene? Hvordan var det når Miljöpartiets språkrør Åsa Romson ville forby anonym blogging?
Sverigedemokraterna blir jo selvfølgelig kalt rasister i Sverige. Vi får se på fakta i saken: Sverige har Vestens mest liberale asylpolitikk. Kriminaliteten i Sverige har eksplodert. Sverige har fått etniske opptøyer. Sverige, som ennå i min barndom var et relativt idyllisk land, har forandret seg, og det har forandret seg raskt. De etablerte partierne i Sverige, og mainstream-media, lukker øynene for dette, og later som at alt er fint, eller vil heller snakke om noe annet. Hvis noen hoster om at alt ikke er så fint lenger, så er han rasist. Derfor blir Sverigedemokraterna kalt rasister. De er det eneste partiet i Sveriges riksdag som ikke helt og fullt støtter en flerkulturalistisk ideologi. Noen har sagt at Sveriges tradisjonelle borgerlige partier er liberalistiske, ikke konservative, og at det forklarer hvorfor Sverige er så annerledes. Liberalismen er jo, akkurat som sosialismen, en radikal ideologi, som vil skape Utopia. For eksempel kan nevnes, at Sveriges nåværende EU-minister, Birgitta Ohlsson, som tilhører Venstres søsterparti Folkpartiet, i 2001 skrev artikkelen ”Avskaffa Sverige!”. I denne artikkel mener Ohlsson at vi må lage en verdensføderasjon.
Norsk venstreside lar seg ofte inspirere av Sverige. Heldigvis har vi ikke like voldelige venstreaktivister her i Norge, i hvert fall ikke enda. Den som vil lære seg noe om Sverige anbefales å lese den danske journalisten Mikael Jalvings bok ”Absolut Sverige”. I boka siterer Jalving blandt annet den svenske forfatteren Göran Hägg, som har skrevet boka Gud i Sverige. Hägg mener at ”Motsatt hva man gjerne vil tro, har den religiøse fanatismen vært usedvanling sterk i vårt kolde klima” (Göran Hägg, sitert i Absolut Sverige, s 108, min oversettelse fra dansk). Det har Hägg helt rett i. I dagens Sverige er det ikke den evangelisk-lutherske lære som det offentlige Sverige propagerer for, det er den politiske korrekthet og flerkulturalismen. De har åpenbart ikke vurdert hvordan det pleier å gå for flerkulturelle land. Jugoslavia, noen? Ukraina, noen? Libanon, noen?
Her i Norge liker vi jo å kalle mitt tidligere hjemmeland Sverige for ”Söta bror”. Jeg må dessverre si at Sverige er ikke vår ”Söta bror”, Sverige er vår gale bror.
