NTB meddeler at ”[h]alvparten av programkomiteen i Rødt har gått inn for et utkast der revolusjonene i Kina og Sovjet trekkes fram som positive, og der man åpner for å bruke vold under revolusjon i Norge”. Aftenposten skriver om det her.
Landsstyrets i Rødt programutkast skal vistnok være mere nøkternt. At halve programkomiteen, deriblandt Rødts tidligere leder Turid Thomassen, går inn for et alternativt utkast viser at maoisme og sovjetkommunisme enda lever i Rødt. Jeg får takke Gud for at partiet ikke kom inn på Stortinget forrige høsten.
Et av mitt livs store mistak var da jeg ble sosialist, og etterhvert meldte meg inn i Rødt. Jeg prøvde selv å definere meg som marxist, og jeg var en av de som tok avstand fra regimer av sovjetisk modell. Jeg forestilte meg en utopi, styrt gjennom direktedemokrati, og uten noen form for kapitalisme, der profitten var avskaffet. At dette er en utopi i ordets virkelige mening, det vil si ”landet som ikke er”, og heller ikke kan skapes av mennesker, nektet jeg å se.
Jeg er ikke lenger marxist, og tror ikke på menneskeskapte utopier. Vi mennesker kan prøve å gjøre samfunnet litt bedre, vi kan prøve å bevare det som er godt, og å avskaffe det som er dårlig. Dette bør gjøres i en slik takt, at folket er med på forandringene, og ikke blir overkjørt. De fleste av 1900-tallets store reformer i vår del av verden må nok kunne betraktes som alt for radikale, og alt for kjapt innførte. Mennesker kjenner seg ikke lenger igjen i samfunnet, og vi lengter tilbake til en tid der tradisjonelle normer og verdier fremdeles gjaldt.
Ekstreme regimer som Sovjetunionen, Maos Kina, og liknende, har mange millioner liv på sin samvittighet. Glem aldri det. Det virker som om mange i Rødt har gjort nettopp det. Jeg har ikke lov til å glemme. Min farfar forsvarte sitt fedreland, Finland, med våpen i hånd under annen verdenskrig. Vi får være glade at Rødt i Norge er et relativt ubetydelig parti.
Oppdatering: Her kan man lese det alternative utkastet. Jeg merket meg blandt annet følgende ”godbit”: ”En revolusjon er en brå og ganske ukontrollert overgang fra ei tilstand til ei annen. Å skli og falle på glattisen er en enkel revolusjon. Du kan ha ønske om å ha full kontroll på både prosess og resultat, men virkeligheta er ikke slik. Derfor kan vi heller ikke programfeste nå
hvordan den store omveltinga skal gå for seg, omveltinga når kapitalismen sendes på skraphaugen.
Vi ønsker oss at det skjer fredfullt og uten for mye kaos. Men folk bør forberede seg på at det kan gå annerledes.” Ergo: deler av partiet Rødt går inn for, hvis nødvendig (ut fra deres syn), væpnet revolusjon. Tydeligvis har de tenkt seg å bruke de pasifistiske rødterne som nyttige idioter, i tråd med Lenins lære. Dere er herved advart.